Det er flere grunner til dette:
- Mild sykdom: Omikron-varianten viser seg å være langt mindre farlig enn tidligere varianter; de aller fleste får kun mild sykdom, som en forkjølelse.
- Vaksinasjon: Svært mange er vaksinerte, og får enda mildere sykdom på grunn av dette, om de blir smittet. Vi har sett at vaksinene har hatt svært god effekt ved at de har hindret alvorlig sykdom og død.
Viktig endring for sårbare pasienter og andre med risiko for alvorlig sykdom
Særlig helsepersonell - men også mange pårørende - har vært svært engstelige for å bringe smitte til de som tåler det dårlig. Med svært høy vaksinasjonsprosent i disse gruppene, sammen med en mildere sykdom ved smitte, vil risikoen ved smitte nå være omtrent som ved andre virusinfeksjoner (forkjølelse, influensa). Det er kun enkelte grupper, som ikke har effekt av vaksinene, eller som ikke vil tåle vaksine, som fremdeles må være forsiktige. Med sterkt økende smitte, er det forventet at de aller fleste blir smittet på et tidspunkt.
Tidligere tiltak
De tiltakene vi har hatt til nå, har hatt ønsket effekt:
- Smittebølgene har blitt bremset, slik at flere har fått vaksine og beskyttelse.
- Vi har unngått overbelastning på helsesystemene våre, og de som har blitt alvorlig syke har fått - og får - nødvendig helsehjelp.
- Vi har utsatt smitten til det kom en variant som kun gir mild sykdom.
- Omikron er mye mer smittsom enn tidligere varianter, også blant vaksinerte. Skulle man forsøke å stoppe denne smitten nå, måtte vi hatt svært strenge tiltak (mye strengere enn vi har nå), samtidig som vi da utsetter en smittebølge med mild sykdom som vil komme uansett.
Slike tiltak vil koste mye mer enn det vi skal forebygge. Derfor lettes tiltakene fra nasjonalt hold.
Videre tiltak
Vi har sterkt økende smitte, men med både god beskyttelse og mild sykdom, er faren ved smitte nå svært liten for de aller fleste, også de som regnes som risikogrupper. Derfor anbefaler nå FHI at vi i løpet av kort tid trapper ned de mest inngripende tiltakene, og tåler at mange blir smittet.
Det som gjenstår da, vil være å «flate ut» smittebølgen slik at ikke alle arbeidstakere blir syke samtidig de neste ukene. Dette kan vi oppnå med de enkleste tiltakene;
- Vasker hender
- Holder oss hjemme og tester oss når vi er syke
- Avgrense noe på antall nærkontakter.
Arbeidslivet
For at samfunn og arbeidsliv skal klare seg gjennom denne smittebølgen, er det avgjørende at alle arbeidstakere som ikke er syke, møter på arbeid. Dette fordi vi forventer at mange faktisk blir syke noen dager, samtidig. Derfor er det helt nødvendig at vi nå har mulighet for å teste oss ut av karantene ved smitte i husstanden og tilsvarende nære, og at det kun er sykdom som blir fraværsgrunn. Ordningen med hjemmekontor kan også opprettholdes der den er etablert, for å bidra til at flest mulig deltar i arbeidslivet når mange er syke.
Tenkt dilemma
Dersom man får lette forkjølelsessymptomer (noe man ville gått på jobb med før pandemien), men negativ test skal/kan jeg da gå på jobb?
Her må arbeidsgiver og arbeidstaker vurdere:
- Er det kritisk personalmangel?
- Har man mulighet for hjemmekontor
- Dersom man må møte på arbeid for å opprettholde forsvarlig drift/forsvarlige tjenester; bruk munnbind og eventuelt annet smittevernutstyr dersom det er mulig.
Nå trenger vi virkelig alle til en (forhåpentligvis) siste innsats i denne pandemien!
Med hilsen
Kristin Sekse
Kommuneoverlege for Nome kommune og Midt-Telemark kommuner